– Jeg begynte som musikklærer på Blussuvoll i 1977. Og skal jeg være helt ærlig så synes jeg ikke det er så voldsomt stor forskjell på elevene i dag og for snart 40 år siden, sier Fridtjof Hjertaas.
BLUSSUVOLL: Et møte med FRIDTJOF HJERTAAS (60) Musikklærer ved Blussuvoll ungdomsskole i snart 40 år.
TEKST OG FOTO: Jan-Are Hansen
Engasjert er et svært treffende adjektiv når man skal beskrive Fridtjof Hjertaas (60). Få, om noen, musikklærere i Trondheimsskolen har like lang fartstid som veteranen på Blussvoll ungdomsskole.
– Klærene og frisyrene har endret seg. Heldigvis, ler Hjertaas hjertelig blant gitarer, xylofoner og trommesett.
Verdens beste jobb
Hvis du noen gang har gått på Blussuvoll så er sjansen svært stor for at det er nettopp Hjertaas som har lært deg hvordan du plasserer fingrene på gitarhalsen for å spille en A-moll, eller hvilke tangenter du trykker ned for å produsere en G-dur.
– Det har blitt noen Beatles- og Stones-låter gjennom årene. Hvor mange elever jeg har undervist, har jeg ingen anelse om. Men det er mange, smiler Hjertaas som selv tråkket sine ungdomsbein på skolen. Etter militæret studerte han musikkundervising på konservatoriet før han som 22 åring fikk napp på en stilling på nettopp Blussuvoll. Og der har han blitt.
– Dette er verdens beste jobb. Rett og slett. Å se en 13-14 åring oppdage Pink Floyd for første gang etter at jeg har spilt dem i timen, er helt fantastisk. Å sette sammen et elevband som kanskje sliter med rytme og tone i starten, men som opplever gleden og mestringsfølelsen når sangen endelig sitter. Det går ikke an å sette en prislapp på sånt, fastslår lærerveteranen entusiastisk.
Forskjeller
Hjertaas synes det er vrient å peke på klare forskjeller på hvordan elevene ser på musikkfaget i dag sammenlignet med tidligere.
– Det er flytende overganger. De er forskjellige individer i likhet med alle oss andre.
– Hvis du skal trekke noen grove linjer?
– Vel. Generelt vil jeg si at elevene idag er mer åpen for flere typer musikk. De tenker mindre sjanger enn da jeg startet å undervise. Den gangen var faktisk ungdommene mer konservative. De hadde funnet «sin» musikk, forklarer Hjertaas.
På den andre siden mener han at elevene i 2016 er mer utålmodige enn tidligere.
– Det kan for eksempel komme en gutt til meg og si at han har lyst til å spille gitar. Da må du sette i gang å øve sier jeg. Kan jeg ikke bare sjekke YouTube da er ofte svaret. Tilgjengeligheten som kom med informasjonsalderen har nok gjort at mange unge vil at ting skal skje raskt og med en gang, sier Hjertaas.
– Og så må du takle ungjenter som synes Justin Bieber er kremen av all musikk som noensinne er laget?
Hjertaas humrer godt.
– Det er nok mange som har kommet litt opp i årene som sikkert rister på hodet og ikke skjønner en døyt akkurat der. Men tenk litt på det. Hvis vi går tilbake til midten av 60-tallet og hysteriet rundt Beatles. Var det egentlig så veldig annerledes? Musikken og uttrykket er forskjellig, men mekanismene de samme, forklarer han.
Vil gjerne ha to
«De e mytji oppi hauet te’n feskhandler Thorske.»
Hjertaas har plukket opp en gitar inne i det største musikkrommet på Blussuvoll.
«De e’ mytji oppi hauet hainns.»
– Pensum?
– Nei, denne står ikke på lista. Bare en herlig låt, smiler han bredt.
– Har du noe hovedinstrument?
– Ikke som sådan. Jeg startet med trompet på Åsvang barneskole. I dag er jeg altmuligmusiker. Kan traktere de fleste instrumentene her, men er ikke virtuos på noen, legger han til. Musikkfaget i grunnskolen er i dag avspist med en time i uken. Den skal dekke både teori og praksis.
– Jeg skulle mer enn gjerne hatt en ekstra uketime, fastslår han.
«I hauet te’n feskhandler Thorske…»
Refusert læreplan
For en del år tilbake ble Hjertaas invitert til være med i utvalget som skulle utforme læreplanen for musikkfaget i grunnskolen. Det skulle vise seg å bli en delt fornøyelse.
– Jeg gikk til oppgaven med stor begeistring. Det viste seg imidlertid fort at føringene allerede var satt. Og de var veldig firkantede. Vi måtte følge samme mal som for eksempel matte, norsk og samfunnsfag. Og det lar seg ikke gjøre.
«Det kan for eksempel komme en gutt til meg og si at han har lyst til å spille gitar. Da må du sette i gang å øve sier jeg. Kan jeg ikke bare sjekke YouTube da, er ofte svaret.»
Vi utformet en alternativ læreplan, men den ble refusert nesten omgående. I det hele tatt en frustrerende oppgave.
– Det tenkes for konservativt mener du?
– Absolutt. Man blir uglesett dersom man tenker annerledes. Etter min mening er hele poenget med musikkundervisningen å skape glede og entusiasme rundt musikk i alle former, understreker Hjertaas som selv har skrevet flere lærebøker i musikkfaget.
Håpløs tankegang
De siste 20 årene har det versert politisk debatt rundt hvorvidt musikk har en plass i undervisningen i grunnskolen. Kristin Clemet (H) som var utdannings og forskningsminister i regjeringen Bondevik fra 2001-2005, tok til orde for å fjerne musikk til fordel for andre fag.
En helt håpløs tankegang mener Hjertaas.
– Jeg prøver å sette musikk i kontekst for elevene mine. Hva sier musikken om samtiden? Vi trekker trådene tilbake til klassisk musikk og ser hvordan den har utviklet seg. Hvordan den svarte bluesen utviklet seg til hvit opprørsk rock n’ roll. Punken som en motreaksjon mot det etablerte. 80-tallets synthmusikk som en funksjon av den rivende digitale utviklingen. Hvorfor norsk black metal på 80-tallet ble den fremste musikalske eksportvaren til Norge. Musikk er først og fremst opplevelse, men også et redskap for å forstå samfunnet rundt oss, mener Hjertaas.
– Er musikk fremdeles et fag i skolen om 10 år?
Pause.
– Jeg håper det. Tror det også. Undervisningen i grunnskolen har forandret seg voldsomt de 40 årene jeg har holdt på, og musikkfaget er ikke noe unntak. Jeg klarer bare ikke å se for meg en skole der elevene ikke får grunnleggende kunnskap om musikk. Det er bare trist, avslutter han.
