Skiklubbene på østsiden av byen har inngått en intensjonsavtale med et nytt næranlegg for ski og skileik som felles målsetting. Her er arbeidsutvalget representert ved (fra høyre) Jon Vindal (Ranheim skiklubb), Aage Skar (Jonsvatnet IL), Vegar Granheim (Utleira IL) ogOddbjørn Bruland (Strindheim IL). Representanter fra Nidelv IL, NTNUI og Trondhjem Skiklub var ikke til stede da bildet ble tatt.
STRINDAMARKA: Skiklubber på Strinda jobber sammen for å få et nytt næranlegg for ski og skileik på denne siden av byen. Behovet er i følge klubbene stort.
Av Renate Brødreskift
Et arbeidsutvalg bestående av representanter for Strindheim IL, Utleira IL, Nidelv IL, Ranheim skiklubb, Jonsvatnet IL, NTNUI og Trondhjem Skiklub har de siste tre årene jobbet med planene
til et felles skianlegg i Strindamarka. Utvalget foreslår et anlegg som kan brukes hele året, med skiløyper og rulleskiløyper, skileik og et stadionbygg. Anlegget skal særlig legge til rette for rekruttering og de yngre utøverne.
I stedet for å flikke på de små anleggene vi har, ønsker vi å bygge opp et ordentlig, eget anlegg. Vi ser det er et stort behov på denne siden av byen, både for oss og for de som kommer etter oss i fremtiden.
Stort behov
– I dag er det dårlig med skianlegg i Trondheim Øst. I stedet for å flikke på de små anleggene vi har, ønsker vi å bygge opp et ordentlig, eget anlegg. Vi ser det er et stort behov på denne siden av
byen, både for oss og for de som kommer etter oss i fremtiden, sier Vegar Granheim fra Utleira IL.
Til sammen har klubbene over 20 000 medlemmer, og rundt 1000 aktive skiløpere i alderen 6 til 20 år.
Begrenset kapasitet
I dag er det kun Jonsvatnet IL og Ranheim skiklubb som har egne anlegg. Strindheim IL leier lokale og bruker Granåsen om vinteren, Utleira IL og Nidelv IL trener i Bratsberg, og NTNUI trener i
Bymarka og Estenstadmarka. Arbeidsutvalget påpeker at kapasiteten på de eksisterende anleggene er begrenset, både med tanke på treninger og avvikling av sonerenn.
– I Ranheim skiklubb har vi Tjønnstuggu om vinteren, men må gå på rulleski langs en vei. Det er ikke gunstig, sier Jon Vindal i Ranheim Skiklubb. Leder i Strindheim Ski, Oddbjørn Bruland, påpeker at behovet for et rulleskianlegg er økende.
– Nå begynner man å gå på rulleski i tiårsalderen, og da må det være trygt for ungene, sier han.
STOR REKRUTTERING: Skiklubbene på østsiden av byen har rundt 1000 aktive skiløpere i alderen 6 til 20 år. Utvalget mener et eget næranlegg vil øke rekrutteringen til skisporten ytterligere.
Skisporten vokser
Utvalget mener rekrutteringen til skiklubbene på østsiden av byen er god, til tross for vanskelige treningsforhold. Befolkningsgrunnlaget tatt i betraktning, kan rekrutteringen likevel bli enda bedre.
– Da er det viktig med nærhet til anlegget. Vi ser at skiinteressen vokser, og den vokser særlig blant de godt voksne. Dette medfører også at ungene deres blir ivrige, sier Granheim.
– Foreldrene blir lei av å bruke en time på å kjøre ungene til trening i Granåsen, legger Aage Skar fra Jonsvatnet IL til.
Flerbruksanlegg
Utvalget foreslår å legge anlegget ved Steintrøa, som er et område sør-sørvest for jordet på Dragvoll. Anlegget vil ha tilkomst fra Kleivavegen, med parkering på Lohove, Bekken gård og en ny opparbeidet parkering.
– Det skal i utgangspunktet være et anlegg for ungene, men det skal også kunne brukes av mosjonister. Det skal være et anlegg for flere idretter, sier Granheim.
Utvalget påpeker at anlegget vil kunne brukes til barmarkstreninger, orientering, terrengløp og terrengsykling. Den store befolkningsveksten som er ventet på østsiden av byen vil også medføre at flere idretter vil ha behov for nye anlegg.
Foreldrene blir lei av å bruke en time på å kjøre ungene til trening i Granåsen.
Investering på 44 millioner
Utvalget sier de nå ønsker fortgang i prosessen for å i første omgang få realisert planene om skistadion og rulleskiløype innen 2020. Planen for næranlegg er forankret i kommunedelplan for
Dragvoll, og utvalget har vært i dialog med de berørte grunneierne. Prosjektet inngår også i idrettskretsens prioritetsliste for fremtidige idrettsanlegg.
– For oss er det viktig å få på plass en reguleringsplan for området. Deretter å skaffe midlene, før vi setter spaden i jorda, sier Bruland.
Arbeidsutvalget har estimert investeringskostnadene til cirka 44 millioner, og årlige driftskostnader til 650 000 kroner. Hovedtyngden av investeringer og drift av anlegget må i følge utvalget bæres av Trondheim kommune. I tillegg kommer bidrag fra tippemidler, klubbene og fra sponsorer.