Trygve Hattrem (74), startet som kjørelærer i 1971. Etter 45 år på veien pensjonerte han seg før jul i 2016.
Da en av elevene til Trygve Hattrem (74), fikk et kraftig epilepsianfall i stor fart, var han sikker på at løpet var kjørt.
Av Jan-Are Hansen
– Jeg hadde kjøretrening på tung motorsykkel sammen med en av elevene mine. Turen hadde gått helt fint. Jeg satt bak med hendene på det ekstra styresettet da jeg plutselig merket at noe ikke
var som det skulle. Det neste jeg egentlig husker er at vi lå i grøfta. Utrolig nok kom vi begge fra det uten de store skrammene, men det var en skikkelig uhyggelig opplevelse som satt i lang tid, forteller han.
– Du har vært forskånet for de skikkelig stygge uhellene?
– Ja, og det er jeg takknemlig for. Noen dytt og bulker har det selvsagt blitt gjennom årene.
Leste og studerte selv
Med 45 års fartstid som kjørelærer er det få, om noen, som kan matche Trygve Hattrem. Veteranen begynte i yrket helt tilbake i 1971. Like før jul 2016 bestemte han seg for parkere opplæringsbilen for godt.
– Det var vel på tide, smiler Hattrem som har skiftet ut asfalten med en pensjonisttilværelse på sjøen.
– Nå er det båtlivet som gjelder, forklarer han.
Kjørelæreryrket har forandret seg voldsomt siden Hattrem startet som 28-åring.
– Det var ingen formell utdanning som sådan den gangen. Jeg leste og studerte selv før jeg gikk opp til nemdsprøven. I dag er det en 2-årig høyskoleutdannelse, forklarer han.
Hvis du mener å ha sett biler med logoen til Hattrem Kjøreskole i trøndelagstrafikken i alle år, er ikke det så merkelig. Kjøreskolen har nemlig eksistert helt siden 1979.
– Vi startet opp i Gamle Kongevei. Siden har vi flyttet litt rundt på Strinda. Her bak Moholt kjøpesenter har vi vært siden 2014, sier Hattrem
– Det heter fremdeles Hattrem Kjøreskole selv om du har pensjonert deg?
– Det stemmer. Da de ansatte tok over ville de gjerne beholde navnet. Det har blitt ganske godt innarbeidet med årene, fastslår han.
Som en flatpakke fra Ikea
På spørsmål om han kan trekke fram noen store forandringer i yrket fra 1971 til 2016, må han tenke seg litt om.
– Jeg hadde på følelsen at du kom til å spørre om akkurat det, smiler han og fortsetter:
– En av de viktigste er kanskje fjerningen av obligatorisk teorikurs. Før måtte elevene gjennom 32 timer med teoriundervisning. Det er kuttet. Dessverre må jeg si. Jeg pleier å sammenligne det med å kjøpe en flatpakke fra Ikea og kaste bruksanvisningen før man starter, sier Hattrem til Bydelsavisa Strinda.
– Er elevene annerledes nå enn tidligere?
– Jeg vil ikke påstå at forskjellen er voldsomt stor. Generelt vil jeg si at de som kommer til oss i dag er yngre enn for 30-40 år siden. Og kjønnsfordelingen er bortimot lik nå. Før var det en del enker som bestemte seg å for å ta lappen etter at mannen hadde gått bort, forklarer Hattrem.
Gutter i 18-19 årsalderen er gjerne litt tøffere i trynet enn jentene når de skal ta fatt på oppkjøringen.
– Slik har det alltid vært. De er mer selvsikre, men det viser seg at det er jentene som ofte gjør det best, sier han.
18 måneder ventetid
Hattrem beskriver konkurransen mellom kjøreskolene i Trondheim i dag som sunn. På starten av 70-tallet var imidlertid situasjonen en ganske annen.
– Da var det veldig mange som ville ta lappen, og ytterst få skoler og kjørelærere. Ventetiden for å få kjøre opp var på det meste over 18 måneder. Ganske utenkelig i dag, humrer veteranen.
Selv om bedriften bærer navnet hans så har han alltid trivdes best i bilen sammen med kjøreelevene.
– Å sitte på kontor og sjefe har aldri vært min stil. Jeg har vært utrolig heldig som har fått lov til å jobbe tett på mennesker i 45 år.
– Er det vanskeligere å kjøre opp i 2017 enn i 1971?
– Ja, det vil jeg si. Trafikkbildet har blitt stadig mer komplekst og sammensatt. Sanseinntrykkene flere, forteller Hattrem.
– Er det noe som irriterer deg i trafikken i dag?
– Vel, fartsdempere er en uting etter min mening. Fysiske hindringer i veibanen i det hele tatt. Dersom folk lærte seg å lese og respektere fartsgrensene, burde de vært helt unødvendige, avslutter han.