INTEGRERER INNVANDRERMENN: Svenn Ferry Utengen har tidligere jobbet som leder i Statoil og har jobbet i de fleste verdensdeler. Han har i tillegg et stort nettverk, som han drar nytte av i integreringsarbeidet.
Da Svenn Ferry Utengen gikk av med tidlig pensjon på grunn av nedskjæringer i oljebransjen, bestemte han seg for å bruke tiden sin på å hjelpe innvandrermenn ut i jobb.
Hvordan ble du leder for Men At Work?
– Jeg måtte finne på noe annet når jeg ikke skulle lete etter olje og gass lenger, så jeg tok kontakt med Byåsen frivilligsentral. Marit (leder for frivilligsentralen, journ. anm.)og jeg begynte å snakke
om hva vi kunne få til. Det finnes masse aktiviteter for innvandrerkvinner, men det var lite tilbud for menn. Men At Work er tilknyttet Kvalifiseringssenteret for innvandrere, som samarbeider med Byåsen frivilligsentral.
Hva slags jobber utfører dere?
– Nå har vi nettopp vært to dager på World Cup i Granåsen, der vi hjalp til med ulike oppgaver. Vi har hatt ryddeoppdrag på Trondheim Hospital, oppdrag på sykehjem, vaktjobber på julekonserter, dugnad i forbindelse med julemarked og vi har hjulpet til på NM i kombinert. Det er også noen som har fått seg praksisplass etter at de har vært på oppdrag.
Hvorfor er det viktig med et slikt initiativ?
– En av hovedlinjene i dette er eksponering for språket. Språk er nøkkelen til nettverk, og nettverk er sentralt for å få seg jobb. Mange av dem har gitt uttrykk for at det ikke er så lett å komme i kontakt med nordmenn. Og så er det dette med å komme i kontakt med norsk kultur og samfunnsliv, og å hjelpe de til å bygge et nettverk selv.
Her kan du kanskje dra nytte av ditt eget nettverk?
– Jeg har brukt noen av mine tidligere kolleger som har havnet i samme situasjon som meg, til å stille opp på arrangementer. Så har jeg vært i kontakt med NTNU og Næringsforeningen i Trondheim for å få til bedriftsbesøk, gjerne hos produksjonsbedrifter eller servicebedrifter. Slik får de sett hvordan norsk arbeidsliv fungerer.
PÅ JOBB: Men At Work i samarbeid med Løkkan frivilligsentral under ryddeoppdrag for Trondheim Hospital
Dere er jo en sammensatt gruppe med menn fra ulike land og kulturer. Har det bydd på noen utfordringer?
– Nei, jeg synes de takler det fint. Men jeg ser jo at de holder seg til sine utenfor skolen og Men At Work. Vi ønsker jo heller ikke å assimilere folk, men å utvide vårt syn og deres syn, og samtidig holde på de verdiene vi har i vårt samfunn. Dette er jo ganske unge menn, og jo raskere de blir integrert jo bedre. Da kan vi kanskje unngå subkulturer som man ser iandre land.
Hvordan er det å jobbe med så mange ulike kulturer?
– I Statoil jobbet jeg mye internasjonalt, og har bygget mange relasjoner til forskjellige land, mennesker og kulturer. Vi har en evne til å fokusere på forskjellene, men vi har også likheter. Og nå når vi tar i mot flyktninger så gjør vi lurt i å integrere de fortest mulig. Vi lever i en verden som har blitt så global etter hvert, så vi må åpne for samhandling og se menneskene og kulturene med åpnere øyne enn det vi har gjort tidligere.
Hvorfor brenner du sånn for dette?
– Det føles meningsfylt å hjelpe noen som trenger hjelp. Men At Work er jo et treffpunkt mellom menn i Norge og menn som kommer hit og skal inn i arbeidslivet.
Har du andre frivillige verv?
– Jeg er kirkevert i Kirkens Bymisjon og er med på språkkafeen på Byåsen frivilligsentral. Dersom et samfunn skal bli vellykket så må vi få til noe på alle sider i samfunnet, enten det er de som sliter med rus eller våre nye landsmenn. Så er det like viktig å få med menn som kvinner. Det ansvaret må bare tas.
Hvor lett er det å få menn til å ta på seg frivillige verv?
– I Kirkens Bymisjon er 90 prosent av alle frivillige damer. Det forundrer meg litt at ikke flere menn melder seg. Min appell til andre menn som lurer på hva de skal finne på når de pensjonerer seg
er å engasjere seg frivillig, gjerne gjennom frivilligsentralen. Det er greit å pusse opp hus og flikke på hytta, men man går fort tom for ting å gjøre der også.
Tekst og foto:
Renate Brødreskift