Fotballtreneren og oppdrageren

Navn: Arne Lein
Alder: 88
Bor: Saupstad
Yrke: Pensjonist
Tidligere trener og ildsjel i Kolstad Fotball gjennom 40 år. Klubbens eneste æresmedlem.

ILDSJEL: Arne Lein brukte trenergjerningen til å lære unge Kolstad-spillere om både fotball og livet generelt.

Hvordan begynte ditt engasjement i Kolstad Fotball?
– Jeg flyttet hit med familien i 1974 da vi bygde hus på ei tomt nedi her, og har vært med i klubben siden 1977 da jeg begynte som trener. Jeg trente det samme laget fra spillerne var 6-7 år gamle og til de ble 19. Siden trente jeg flere alders-bestemte lag.

Så har du jo trent frem elite-seriespillere som Harald Martin Bratbakk, Steinar Lein og Odd Inge Olsen?
– Ja, det var flere spillere på laget der som kunne nådd langt. Men jeg skal ikke ta all æren for det. For det første så hadde vi gode spillere, og så hadde vi ei veldig sterk foreldregruppe som stilte opp hele tida. Så var jeg med og gjorde mitt.

Det er viktig med foreldre som stiller opp?
– Ja, det tror jeg. Og jeg tror det er få trenere som skjønner hvor mye det betyr. For trenerne og spillerne er det positivt å se at foreldrene er med.

Hvorfor ble du så engasjert i fotballen?
– Jeg likte trenerrollen veldig godt. Jeg har alltid vært glad i barn, og dette laget var enestående. Det var en fryd å holde på med dem.

Har trenerrollen forandret seg noe siden den gang?
– Det var kanskje litt annerledes på den tida. Det første jeg gjorde var å prøve å få til et godt miljø i laget. Så snakket jeg mye om holdninger, og hvor viktig det var at de holdt utstyret sitt i orden. Den gangen skulle fotball-skoene vare i tre sesonger, og ikke en halv sesong som i dag. Hver gang vi spilte kamp skulle spillerne komme med nypussede sko. Det var ikke fordi vi ville være fine, men for at de skulle lære seg å ta vare på utstyret sitt. Det kunne de ha nytte av i sitt private liv.

Har du kontakt med noen av spillerne i dag?
– Det hender jeg treffer noen av dem i dag. Da klubben hadde jubileum var det en av spillerne som holdt tale, og som fortalte at når han var i butikken for å kjøpe pils, måtte han fortsatt se seg over skuldra for å se om Arne var der.

I tillegg til å oppdra spillerne hadde du selv fire barn som krevde sitt. Har fot-ballen gått på bekostning av familien?
– Jeg har jo ofret mye tid på idretten, men jeg angrer ikke. Jeg har ikke forsaket noe. Jeg har tatt meg av familien, og har ei kone som mer eller mindre oppfordret meg til å bli trener. Alle barna våre drev også med idrett i Kolstad. Tre spilte fotball, og den eldste dattera spilte håndball.

Det må ha vært rimelig hektisk i familien Lein?
– Ja, med jobb i tillegg så ble det det. Det er jo en utfordring for foreldre i dag også. Men jeg sier det at hvis man tar seg av ungene når man først har fri, så går det bra.

Hva har klubben betydd for deg?
– Voldsomt mye. Jeg er veldig glad i klubben. Jeg ble i sin tid forespurt om jeg ville bli hjelpetrener i Rosenborg. Jeg vurderte det, men sa nei. Jeg ville ikke forlate laget mitt.

Hva tror du engasjementet ditt har betydd for klubben?
– Spillerne setter jo pris på meg. Det er jo sånn at seniorspillerne i dag kjenner meg igjen og hilser på meg. Når man har brukt så mye tid på noe, er det artig å få positive tilbakemeldinger.

Du har også vært oppmann for seniorlaget, trener for kretslaget, styremedlem i mange år og i tillegg bidratt på dugnader og på klubbhuset. Hvor kommer engasjementet ditt fra?
– Årsaken til at jeg har holdt på så lenge er nok at jeg alltid har vært interessert i idretten, og særlig fotballen.

Du har kanskje trappet ned litt nå som du er blitt 88 år?
– Jeg bruker ikke så mye tid på klubben i dag. Men jeg er innom klubbhuset og spiller kort med en gjeng, og så er jeg innom og passer på at de som jobber her gjør jobben sin og spøker litt med dem. Hehe. Jeg tror det har litt å si for helsa også, at man er med og engasjerer seg.

Tekst og foto: Renate Brødreskift