FYLLES OPP: Rektor ved Byåsen skole, Cato Høve, mener skolene i Trondheim ikke er rustet for en elevvekst.
BYÅSEN: Rektor ved Byåsen skole, Cato Høve, mener grunnskolene på Byåsen ikke er rustet til å ta i mot en økning i elevtallet de neste årene.
TEKST OG FOTO: Renate Brødreskift
Høve er nytiltrådt rektor ved den skolen på Byåsen som i dag opplever størst press når det gjelder elevkapasitet. Selv om årets førsteklassekull på 86 elever er lavere enn fjorårets store kull på 106 elever, er det totale elevtallet på 650 høyere enn det skolen har kapasitet for.
– Kapasiteten er på 630 elever, så vi har egentlig 20 elever mer enn det vi skal ha. Men vi har plass til de fordi vi har en romslig kapasitet på 630 elever, påpeker Høve.
Plass-problemer
Han er ikke bekymret for årets kull, og viser til at skolen er bygget for 90 elever per trinn. Dersom elevtallet runder 100 per trinn, mener han det vil by på utfordringer.
– Pedagogisk sett får vi ingen utfordringer, men det går mer på det å ha plass til elevene og fleksibilitet når det gjelder rombruk. Det blir jo mindre tid per elev. Vi vil helst ligge på 25 elever per klasse. I år har vi 28, forteller Høve. Han mener skolen, som stod ferdig i 2008, ikke er bygget med tanke på å utnytte arealene.
– Det er de store trinnene som utfordrer oss. Skolen er ikke bygget slik at man kan sette ei gruppe fra 5. trinn og ei gruppe på 3. trinn i samme areal. Da er det totalt uvesentlig om vi har plass til 700 elever totalt, sier han.
Bygger feil
Høve kommer fra stillingen som rådgiver i Rådmannens fagstab, og har god kjennskap til utfordringene både Byåsen skole og de andre skolene i byen står overfor. I følge prognoser fra Trondheim kommune vil elevtallet ved Byåsen skole øke de neste ti årene.
– Skolene er ikke rustet for elevvekst. Vi har en stor nettotilflytting til Trondheim kommune, og en bosettingspolitikk som er utfordrende. Vi har ikke kontroll på hvor utbyggerne sitter og vet ikke hvor veksten vil komme, sier han.
Flytter skolegrenser
Høve mener måten man bygger skoler på, er feil.
«– Vi har ikke tilført kapasitet. I stedet har man revet gamle skoler og bygd nytt. Det bør innføres en form for varsellampe når skolene er fulle. Nå fyller vi opp skolene våre, og så får vi problemer med å håndtere de høye elevtallene på enkelte skoler, sier han. «
Høve forteller at man på Byåsen har flyttet skolegrenser, slik at elever som før soknet til Dalgård skole i stedet begynner på Stavset skole, der kapasiteten hittil har vært god. – Nå er vi vel egentlig der at vi har utnyttet all kapasiteten på Byåsen, sier han.
Fleksible nyskoler
I fjor vedtok Trondheim kommune et nytt funksjons- og arealprogram for skoler, som innebærer å gjøre nye skoler bedre rustet til å håndtere store trinn, slik at store trinn kan låne arealer av mindre trinn. Rådgiver ved Rådmannes fagstab, Stefan Reppe, trekker frem Åsveien skole som et eksempel som følger den nye standarden.
– Her har man fleksible vegger mellom klasserom slik at man kan åpne opp for større arealer og dermed ha ulike trinn ved siden av hverandre. Slik får man utnyttet ledig plass og håndtert forskjellen mellom store og små trinn, sier Reppe. Han sier at man i den nye skolebehovsplanen for Trondheim kommune også ser på hvordan man kan øke kapasiteten på de eldre skolene, i form av for eksempel tilbygg eller flytting av skolegrenser.
Større press
Reppe påpeker at det er skolene i østbyen som har de største utfordringene når det gjelder kapasitet.
– Det er størst press på Ranheim, Jakobsli og Charlottenlund. Nidarvoll, Nardo og Steindal er også områder med stort press. I tillegg har du skolene på Heimdalssiden, sier han.