ENGASJERT I NÆRMILJØET: Solfrid Rønning har i en årrekke arrangert aktiviteter og møteplasser for ung og gammel på Saupstad.
Solfrid Rønning synes det gir mening i livet å gjøre noe for andre.
Av Renate Brødreskift
Du har en imponerende cv med frivillige verv: Julaften for enslige, Midt i Blinken og Familielørdager, for å nevne noe. Hvordan ble du så engasjert i nærmiljøet ditt?
– Jeg fikk en utfordring fra Frivilligsentralen om å få til noe her på Saupstad, så vi satte oss ned for å finne ut hva som manglet. Jeg måtte spørre mannen min før jeg sa ja, og nå har vi arrangert Julaften for enslige på 12. året. Midt i Blinken kom i stand på samme tid, da vi fant ut at vi trengte et treffsted. I starten var vi bare en fire-fem stykker. Nå kan vi være en 40-50 stykker som møter opp på mandagene.
Er det et stort behov for slike tilbud?
– Ja, det er veldig mange enslige her. Der tror jeg Midt i Blinken betyr mye for mange. Vi er et drop in-sted og krever ikke noen innmelding. Her betaler man ti kroner og kan drikke så mye kaffe som man vil, og samtidig møte andre mennesker. Meningen var hele tiden at det ikke skulle være noe bindende. Det tror jeg er viktig.
Dere arrangerer aktiviteter også?
– Vi har fire bussturer i året som vi får sponset av lokalfondsmidlene. Nå holder vi på å planlegge Vårspretten, som blir en moteoppvisning i samarbeid med butikkene Spardame og Rusle. Vi har også hatt høstmesse i mange år, med egne og eksterne utstillere.
Hva gir det deg å holde på med dette?
– Jeg ser jo at det er et behov. Det å gjøre noe som andre setter pris på, gir mening med livet. Men det er mange som står på og jobber, og jeg jobber ikke noe mer enn andre.
Du liker ikke å snakke så mye om din egen innsats?
– Nei, men jeg synes enda flere kan engasjere seg i nærmiljøet sitt, så dersom jeg kan være med å synliggjøre den jobben som gjøres, så er det greit. Jeg bruker å si at alle har en «restarbeidsevne». Selv om man ikke har 100 prosent å gi, så har man kanskje 20 prosent å bidra med.
Du har også vært med på å friske opp uteområdet ved helsehuset?
– Ja, vi syntes det var så trist utenfor, så vi søkte om midler fra Bomiljøpotten til å kjøpe inn planter. I høst plantet vi løk, så til sommeren vil det blomstre på helsehuset. Vi har fått mye skryt av hvor fint det har blitt.
Både du og mannen din Knut bruker mye tid på frivillig arbeid. Dere vil ikke heller bruke tiden på dere selv, for eksempel til å reise?
– Mannen min er glad i å reise, men jeg er ikke skapt for å sitte på ei strand. Jeg har allerede reist mye. Pendlet mye har jeg også gjort, da jeg jobbet i Rissa mens vi bodde her på 80-tallet. Jeg har alltid vært vant til å stå på, og klarer ikke bare sitte hjemme i sofaen.
Hva tenker du om fremtiden for frivilligheta?
– En får jo håpe at det er noen som tar over. Det er ei gruppe på Huseby skole som har Innsats for andre som valgfag, så det lover jo godt. Og så har vi alle våre nye landsmenn, der det er mange som kommer til å jobbe innenfor helse fremover.
Du er 80 år gammel, så jeg må bare spørre: hvordan holder du deg så sprek?
– Det var ei som spurte meg om hva jeg tok for noe, så jeg svarte K2 og gurkemeie. Hehe. Men jeg har vært heldig som har vært frisk. Man må holde seg i vigør. Jeg går mye turer, og går vanligvis til Granåsen på søndager, er med i gågruppa på tirsdager og jeg går til Kattem. Skal man sette seg ned og kjenne på ting, så får man ikke gjort noe som helst.