En real dyrevenn

Slik vi ser det: En serie artikler der vi snakker med mennesker i Trondheim som har lang fartstid innen et yrke.
Hvordan har jobben og arbeidshverdagen forandret seg siden de startet, og på hvilken måte har Trondheim utviklet seg fra et yrkes­perspektiv?

Veterinærveteran Lars Strømmen (59), har sett og gjort det meste. Fra hunder med mer tannstein enn tenner, til å operere eggstokkene på en liten undulat. Men den aller vanligste pasienten hans er faktisk katt.

Av Jan-Are Hansen
– Da jeg etablerte klinikken her på Skovgård for ganske nøyaktig 25 år siden, var omlag 10 prosent av dyrene vi fikk inn katter. I 2017 utgjør de hele 60 prosent av alle pasientene, forklarer den erfarne dyrelegen.
– Trondhjemmerne har blitt et katteelskende folk?
– I hvert fall hvis vi skal dømme etter hvilke dyr vi behandler mest, smiler han.

Dyrevelferd
Strømmen var ferdig utdannet veterinær i 1985. Etter å ha praktisert i Oslo i sju år, bestemte han seg for å vende nesen hjemover i 1992 for å etablere Trøndelag dyre­klinikk.
På spørsmål om hva som har forandret seg mest i løpet av de 32 årene han har vært aktiv, må han ta en kort tenkepause.
– Det er mange ting, men skal jeg trekke fram ett aspekt, må det bli dyrevelferd. Misforstå meg riktig –- folk brydde seg om dyrene sine før også, men rent generelt så er vi blitt flinkere til å ta vare på dyrene våre. Før var det for eksempel ikke uvanlig at jakthunder ble tatt med ut i skogen og fikk en kule i hodet når de ble gamle eller syke. Det skjer ikke i dag. Løskatter er heller ikke noe vanlig syn i Trondheim lenger, sier han til Bydelsavisa Strinda
– Egne dyrleger som spesialiserte seg på kjæledyr og husdyr var ikke vanlig før?
– Nei. Veterinærkullet mitt som gikk ut på midten av 80-tallet, var blant de første som opprettet egne klinikker. Før var det normalt at veterinærer som jobbet med kyr og landbruk, gjorde dette som en bigeskjeft, forklarer han.

Leste du: Knut Gangåssæter, en veteran på web

Mange oppgaver
Da Strømmen åpnet dørene i 1992 var det kun han og to assistenter. I dag har staben vokst til tre veterinærer og fire assistenter.
– Arbeidsmengden vår har økt i takt med innbyggertallet de siste 25 årene, forteller han.
– Hva er de vanligste behandlingene dere utfører?
– Oi. Det er sammensatt. I 2017 har vi så mye kunnskap og utstyr at vi kan gjøre voldsomt mye for dyrene som kommer hit. Når det er sagt så er sterilisering, tannstell og ormekurer eksempler på vanlige oppgaver i hverdagen vår, sier han.
En langt mindre hyggelig, men akk så nødvendig oppgave noen ganger, er å avlive dyr.
Strømmen har ikke tall på hvor mange hunder eller katter som trukket sitt siste åndedrag ved hans hånd, men det er ikke få.
– Det er noe jeg absolutt aldri blir vant til selv om jeg har vært over 30 år i yrket, understreker han.

Misforstå meg riktig – folk brydde seg om dyrene sine før også, men rent generelt så er vi blitt flinkere til å ta vare på dyrene våre. 

Å avslutte liv
Mange som kommer til ham med veldig syke eller gamle dyr, vet ofte innerst inne at klinikken på Skovgård sannsynligvis er endestasjonen.
– Men de trenger ofte en slags bekreftelse. En forsikring om at livet er ved veis ende, og at valget de tar er det riktige. Og vi er så erfarne at vi ser ganske fort om dyret bør få slippe.
– En tøff oppgave for dere også?
– Absolutt.
– Det er ikke bare eierne som knytter sterke bånd?
– Nei. I mange tilfeller er det snakk om dyr som vi har følgt opp rutinemessig gjennom hele livet. Nå må vi avslutte det. Den veterinærmedisinske teknologien har gjort voldsomme framskritt siden jeg stod med diplomet i hånda, men alt har en ende.

Reptilene kommer
Fra august ble det lov å innføre, omsette og holde en hel rekke reptilarter i Norge. Det har de ansatte på klinikken begynt å erfare så smått.
– Vi har fått inn noen vekselvarme krabater allerede. Spennende skapninger selv om det ikke er mitt fagfelt, smiler Strømmen.
– Men dere forventer en vekst i reptile pasienter framover?
– Det gjør vi. Flere av de ansatte har tatt kurs og videreutdanning på disse artene allerede. Vi er godt forberedt, fastslår han, før samtalen dreier seg mot juss og dyrehold.
– For noen dager siden måtte vi avlive en helt frisk hundevalp som hadde blitt kjøpt på nett og ført inn i landet ulovlig. Det er rett og slett bare trist. Eieren hadde betalt en betydelig sum til utenlandske oppdrettere i god tro, men lovverket er klart, påpeker han.
– Trondheim har satt i gang et prøveprosjekt med dyrepoliti. Noen tanker rundt det?
– Det er en ordning jeg støtter 100 prosent. Tiltak som stiller seg på dyrenes side er jeg alltid for, sier han til Bydelsavisa Strinda.

Brutus
For to år tilbake valgte han å selge klinikken sin til den europeiske veterinærkjeden Evidensia. En beslutning han er veldig komfortabel med.
– Det betyr større spillerom for oss, og tilgang på enda bredere spesialkompetanse for kundene og dyrene deres, sier Strømmen mens han viser rundt bak kulissene på klinikken.
Inne i et av behandlingslokalene ligger den seks måneder gamle beaglen Brutus og tar livet med stor ro. Forventningsfulle øyne gløtter opp mot Strømmen når han åpner buret.
– Denne gutten her har haltet litt i det siste. Eierne tok ham med til oss for en utredning.
Brutus ruller rundt på ryggen, klar til å bli klødd på magen.
– Dette kommer til å gå bra, avslutter den erfarne veterinæren.