En milepæl for eldre­omsorgen i Trondheim

Den ferske enhetslederen ved Persaunet helse- og velferdssenter, Mona Elisabeth Kielland.

Splitter nye Persaunet helse- og velferdssenter har enerom til samtlige beboere. Et voldsomt klyv i riktig retning for Trondheim, som slett ikke alltid har vært best i klassen når det gjelder å tilby eldre privatliv på institusjon.

Av Jan-Are Hansen

– Nye Persaunet markerer en helse-historisk milepæl for byen vår. Etter at vi flyttet inn i slutten av januar kan kommunen nå i utgangspunktet stille med enerom til samtlige pleietrengende i hele byen. Det synes jeg er helt fantastisk, smiler den ferske enhetslederen ved Persaunet helse- og velferdssenter, Mona Elisabeth Kielland.

Organisert kaos
La oss først spole kjapt tilbake til 2010. Da var dekningsgraden på enerom bare 85,5 prosent for hele Trondheim, mot et landsgjennomsnitt på nesten 94 prosent. Det framkommer av tall fra Statistisk Sentralbyrå og Kostra. Sammenlignet med de 10 største bykommunene i Norge lå vi på en lite flatterende sisteplass.

I april 2017 er dekningen tilnærmet 100 prosent.

– Et kjempeløft for de gamle i byen vår, mener Kielland som har jobbet i eldreomsorgen i over 30 år. Nå skal hun lede det nye senteret som består av 96 sykehjemsplasser, 50 omsorgsboliger, aktivitetssenter for seniorer og bydelskafe.

– I tillegg vil Strindheim hjemmetjeneste ha sine base i samme bygg som oss, sier hun til Bydelsavisa Strinda.

– Hvordan har den første tiden vært?

Kielland smiler mens hun leter etter en god formulering.

– Jeg vil kalle det organisert kaos. Det er utrolig mye som skal skje på en gang når man flytter inn i et helt nytt bygg som dette, men det har gått veldig bra, forklarer hun.

Nye Persaunet helse- og velferdssenter.

Vi er heldige
Majoriteten av beboerne og de ansatte kommer fra Nidarvoll helse-hus som nå skal totalrenoveres.

– Et gammelt og lite funksjonelt bygg som var overmodent for modernisering. Vi er heldige som har fått lov til flytte hit, sier Kielland.

De 50 omsorgboligene som ligger vegg i vegg med senteret ble kjapt revet vekk etter at de ble lagt ut for salg.

– Det skjønner jeg godt. Flotte moderne boenheter som tilfredsstiller alle krav til pleietrengende som kan og vil bo alene, men likevel i umiddelbar nærhet til velferdstjenestene våre, understreker hun.

Det er i dag drøyt 6000 mennesker over 80 år i Trondheim. Prognosene viser en fordobling innen 2040.

– Har alle enerom også om 20 år?

– Umulig å spå. Det blir definitivt en utfordring som kommunen må ligge i forkant av.

Trenger helsepersonell
Det nye senteret er fullt av helse-teknologiske nyvinninger som gjør hverdagen lettere for både beboere og ansatte.

– Ta en liten ting som at alle som bor her har egne armbånd som låser opp døren til rommet der de bor. Det handler om privatliv – å ha noe som er sitt eget, mener Kielland.

– Det er vel ikke vrient å lokke helsepersonell til jobbene her?

– Vel, sykepleiere er mangelvare. Det er en gjengs problemstilling i hele landet. Nå må det samtidig understrekes at dyktige helsefagarbeidere og erfarne hjelpepleiere er avgjørende for at vi skal fungere, påpeker hun.

Kielland kjenner godt problematikken rundt deltidsarbeid og amputerte stillingsbrøker som preger helsevesenet.

– Vi har 100 prosent som utgangspunkt. Noen ønsker imidlertid å jobbe mindre, forteller enhetslederen som sammen med resten av ledergruppa vil strekke seg langt for å pusle-spillet til å fungere.

– Det er en jobb vi skal klare.

Deltagelsen er god når aktivitør Aud Sidsel Wold legger opp til trim i den nye gymsalen i første etasje.

Trim for eldre
– Heisann, her kommer ballen, ler aktivitør Aud Sidsel Wold inne i den nye gymsalen i første etasje. Gamle hender – noen sterke og furet, andre spinkle, men sikre – går i været. Latteren sitter løst.

Mildred Nyheim er en av de nyinnflyttede på huset.

– Hvordan har du det her?

– Jeg har det alle tiders. Det er herlig med aktivitet og bevegelse. Man kan jo ikke bare sitte på rompa hele dagen heller, smiler hun.

Ved siden av er Mary Johansen helt enig.

– Jeg blir varm og god av å trimme litt. Det liker jeg, fastslår hun.

På motsatt side i gymsalen er det rigget opp tredemøller, romaskiner og frivekter helt opp til 30-40 kilo.

– Det er de ansatte som bruker dette utstyret mest, men vi har et par brukere som er ivrig på spinningsykkelen, avslutter Kielland.

Leder for Helse- og velferdskomiteen, Marte Løvik (SP)

Marte Løvik: – En viktig og riktig prioritering

– Om ikke alle bor på enerom nå, så gjør de det veldig snart. Når alle har flyttet inn på Persaunet skal samtlige flersengsrom i byen være avviklet.

Det sier leder for Helse- og velferdskomiteen, Marte Løvik (SP). I likhet med enhetsleder Kielland mener hun etableringen av nye Persaunet er en milepæl.

– Jeg har ikke besøkt senteret etter at beboerne flyttet inn, men var der før det ble ferdig. Et utrolig flott bygg med mange muligheter for de som bor der, forklarer hun til Bydelsavisa Strinda.

Garantier
Løvik trekker også fram ventelistegarantien til kommunen der ingen skal vente mer enn 6 uker på langtidsplass og 2 uker på korttid.

– Denne klarer vi i stor grad å oppfylle med unntak av noen få brudd på korttidsopphold. Det betyr at alle som blir innvilget opphold på sykehjem får det innen 6 uker. Fristen medfører at man har noe helt konkret å forholde seg til. Det er bedre for den som søker om plass, og for pårørende som kanskje må stille opp litt ekstra  i noen uker, sier Løvik.

Flere skal bo hjemme
Hun mener videre at det viktigste framover nå blir å takle den betydelige oppbemanningen som kommunen har som mål. Ikke bare på sykehjem, men spesielt i hjemmebaserte tjenester.

– Vi har lagt opp til en dreining mot at flere skal bo hjemme litt lengre før de har behov for sykehjem. Å styrke bemanningen i hjemmesykepleien blir avgjørende for å nå dette målet. Vi vet at de aller aller fleste ønsker å kunne bo trygt hjemme hele livet, og det må vi legge tilrette for. Dersom eget hjem ikke er egnet for å bo livet ut, må vi ha nok omsorgsboliger tilgjengelig der man kan få tilsvarende tilbud som på et sykehjem, forklarer Løvik.

Hun legger til at det skal ansettes mange nye hender i eldreomsorgen de neste årene.

– Ikke kun sykepleiere, men også andre faggrupper som fysioterapeuter, ergoterapeuter, aktivitører og fagarbeidere for å nevne noen, avslutter hun.