MÅ BLI KVITT MASTERSYKEN: – Vi trenger flere ungdommer som velger yrkesfaglig utdanning, sier rektor ved Byåsen videregående skole, Geir Vikan. Han mener foreldre og skole har et ansvar når det gjelder å få flere til å velge praktiske fag.
«Foreldrenes oppfatning har nok mye å si. Hva vil man at barnet skal bli? Det er jo et press i hele samfunnet om at man skal ha «fine jobber» Men en bilmekaniker kan tjene opp mot 500 000 på et år, og jeg tenker at statusen til en bilmekaniker er ganske høy.»
BYÅSEN: Rektor ved Byåsen videregående skole mener et fagbrev må få like høy anseelse som en mastergrad for å få flere elever til å søke yrkesfaglige utdanningsprogram.
Av Renate Brødreskift
Rektor Geir Vikan sier at det i Trondheimsområdet har vært noe lavere søkertall til yrkesfagene teknikk og industriell produksjon (TIP) og restaurant- og matfag. På Byåsen vgs har man i år bare tatt inn 30 elever på vg1 restaurant- og matfag, mot 45 som har vært det vanlige elevtallet i flere år.
Påvirkes av oljekrisen
Søkertallene følger trenden ved de øvrige videregående skolene i fylket, som samlet har hatt en nedgang på cirka ett prosentpoeng i disse fagene siden skoleåret 2012/2013. For alle de yrkesfaglige utdanningsprogrammene har nedgangen totalt vært på cirka syv prosentpoeng i løpet av de siste fire årene.
– Vi tror nok krisen i oljesektoren får litt utslag for det vi kaller tekniske fag. Vi tror elevene reagerer på det de ser i avisene. Men det tar jo fire år å utdanne en fagarbeider, og ingen vet hva som skjer på fire år, sier Vikan.
Læreplasskurs
Mangel på læreplasser innenfor noen yrkesfag kan føre til at noen velger bort yrkesfag. Vikan poengterer at de klarer å skaffe læreplass til de aller fleste elevene på vg2.
– I år har vi 90 elever på vg2 i teknikk og industriell produksjon som skal ha læreplass. Elevene skal søke selv, men vi hjelper de selvfølgelig. Noen får læreplass tidlig på våren etter de har vært på utplassering, og så er det noen som får læreplass utover sommeren og høsten, sier Vikan.
Elever som ikke får eller ønsker læreplass, har rett til et påbyggingsår. Vikan sier det er sjelden de har så få elever på vg3 som de har i år. Gjennom tiltak som læreplasskurs og samarbeid med bedrifter og Nav, lykkes de med å skaffe læreplasser til de fleste i løpet av påbyggingsåret.
– Her er det snakk om hvordan eleven opptrer selv. Man må møte opp tidsnok, vise interesse og initiativ, og la være å se på telefonen. Det går på dette med de sosiale kodene. I tillegg må man ha ståkarakterer i alle fag. Men karakterene kommer i andre rekke, sier Vikan.
Få velger matfag
Han mener bransjen innenfor alle yrkesfagene gjør en god jobb med å rekruttere flere søkere og jobbe ut mot skolene. Akkurat hva som er årsaken til nedgangen på restaurant- og matfag, har han
ingen konkret forklaring på.
– Her er søkingen for dårlig. Vi hadde en oppgang under «Jamie Oliver-bølgen» for en del år siden, før vi fikk en dupp. Innenfor kokk- og servitørfaget er det en del skift- og helgearbeid, noe som kan holde ungdommen unna. Halvparten velger matfag på vg2, der det er flere 8 til 16-jobber, påpeker han.
«Vi ser at ungdomsskolen er veldig teoretisert, men vi ser også at elever blomstrer opp når de får prøvd seg i praktiske fag.»
Ventelister
Helse- og oppvekstfag er et av de populære yrkesfagene ved Byåsen videregående skole, med 90 elever på vg1 og 90 elever på vg2. – Her er det ventelister.
– Vi har hatt bedre søking der i år enn i fjor, forteller Vikan.
Han sier de også har gode søkertall til de studieforberedende fagene, særlig til medier og kommunikasjon, som fra i år er blitt et studieforberedende utdanningsprogram.
– Vi hadde god søking der før men har hatt ekstra god søking i år. Vi har også i mange år hatt forskerlinja på studiespesialisering, der elevene får fordype seg i realfag, og idrettslinja der vi legger til rette for at elevene skal få drive med idretten sin samtidig som de fullfører skolen. Dette er elever som ønsker å gå et treårig løp, og ikke et fireårig slik som på idrettsfag, sier Vikan.
«Veldig teoretisert»
Han sier skolens viktigste oppgave er å få flere søkere inn på yrkesfagene, og mener fokuset på praktiske fag bør komme mye tidligere.
– Vi ser at ungdomsskolen er veldig teoretisert, men vi ser også at elever blomstrer opp når de får prøvd seg i praktiske fag. Foreldrenes oppfatning har nok mye å si. Hva vil man at barnet skal bli? Det er jo et press i hele samfunnet om at man skal ha «fine jobber» med lang utdanning. Men en bilmekaniker kan tjene opp mot 500 000 på et år, og jeg tenker at statusen til en bilmekaniker er ganske høy. Samfunnet trenger flere ungdommer som velger yrkesfaglig utdanning. Vi trenger gode leger også, men de er det så mange av likevel, sier Vikan.
Kilde: Sør-Trøndelag fylkeskommune(stfk.no)
