
Eirik Albrechtsen i Strindheim Fotball: «Differensiering i barnefotballen handler ikke om å skape A- og B-lag»
STRINDHEIM: De siste ukene har debatten om hva som skal til for å reise norsk fotball til gamle høyder rullet og gått. Tidligere fotballspiller og nåværende hovedtrener for Strindheim G-12 hadde gjerne sett mer fokus på kompetanseheving hos trenere og et differensiert treningstilbud.
Av Jan Vestre
–Når «Perry» (Per Joar Hansen red. anm.) tar til orde for å plukke ut spillere allerede i 8-års alderen blir det etter min mening fullstendig skivebom. Og når Solskjær går ut og sier at kunstgress
gjør norsk fotball mindre konkurransedyktig, er det en avsporing av debatten da vi her kun snakker om toppfotballen. For breddefotballen er det nettopp kunstgresset som gjør at man har muligheten til å trene året rundt.
Engasjert
Bydelsavisa Strinda møter en engasjert Eirik Albrechtsen (39) på klubbhuset nedenfor kunstgressbanen på Strindheim. I over 10 år har 39-åringen vært trener for aldersbestemte lag i en av byens største breddeklubber. Han mener en rettferdig differensiering i barnefotballen og et fokus på god treneropplæring er noe av det som skal til for å redde fotballen som produkt også i fremtiden.
Debatt
– Når det gjelder hvorvidt man skal differensiere treningen for barn under 13 år er det mange misforståelser ute og går. Det er ikke slik mange tror at man ved en differensiering plukker ut et
A- og et B-lag.
Albrechtsen forteller at differensiering i første rekke handler om å legge til rette for den enkeltes læring og utvikling
– Det er forskjellige måter å gjøre det på, hvor det å lage grupper med jevngode spillere er ett av tiltakene. Andre tiltak kan være å gi noen spillere spesielle utfordringer i en økt, f.eks bruke færre touch.
Løftes frem
Albrechtsen mener at et mer individuelt treningsopplegg vil kunne løfte frem også de som ennå ikke har vist de samme ferdighetene som de «flinkeste»
– Det handler om at vi som klubb og trenere evner å se den enkelte spiller og deres potensiale. Det er ikke alltid de som er flinke i 8-10 års alderen som vil hevde seg noen år senere. Om alle hele tiden skal følge det samme opplegget vil kun et fåtall få den oppfølgingen de faktisk trenger. Du kan godt kalle differensiering en slags positiv forskjellsbehandling.
Motivasjon
Det er onsdag kveld og Strindheim G12 skal snart ha sin andre treningsøkt for uka. Selv om det ennå er en liten time før Albrechtsen skal samle de over 30 guttene på gressmatta er har flere av
spillerne allerede ankommet.
– Hvis vi ikke har for mye lekser og slikt pleier vi alltid å stikke ned hit litt før, forklarer en smilende guttegjeng.
Albrechtsen som selv har en sønn på G12-laget forteller at motivasjon og spillerglede er viktig skal man nå langt.
– Helt klart. Det er i fotball som i alle andre idretter – skal man bli god må man trene, trene og atter trene. Egentrening er derfor noe vi oppfordrer sterkt til.
«Om alle hele tiden skal følge det samme opplegget vil kun et fåtall få den oppfølgingen de faktisk trenger. Du kan godt kalle differensiering en slags positiv forskjellsbehandling.
Mål
Og når det gjelder målsetningene, er også de klare.
– Drømmen er en plass på landslaget, smiler to av gutta bredt.
En annen vil gjerne gå i Martin Ødegaards fotspor.
– Det spiller ikke så stor rolle om jeg går inn som back eller spiss, bare jeg blir med i startelleveren på Real Madrid.
Albrechtsen mener det er bra at gutta har drømmer og at det ofte er med på å skape den ekstra motivasjonen man trenger for å nå langt.
– Ser du ut på banen her så går det både i Man U-trøyer, Barca-strømper og Real Madrid- shortser. Alle trenger noe å strekke seg etter selv om det er forsvinnende få som faktisk får muligheten til landslagspill eller proffkarriere i utlandet.
Treneren mener derfor det er viktig å formidle at seriespill i en lavere divisjon er et like godt mål som noe annet.
– Bare i Trøndelag fotballkrets er det nok spillere i aldersklassen 6-12 år til å fylle hele Lerkendal. I snitt vil kun 2-3 av disse komme inn på Trondheims Ørn og tilsvarende på A-laget til RBK.

DRØMMER OM REAL MADRID: Diego Stene (snart 12) går på Strindheim skole. Han har væt aktiv innen fotballen siden 1. klasse. Han har klubbspill for Real Madrid som sin store drøm.
Folkehelse
Albrechtsen mener det av flere grunner er viktig å få med seg flest mulig lengst mulig.
– I tillegg til det å gi barn og unge en sosial tilhørighet er det også viktig i et folkehelseperspektiv. Og skal vi ha tilskuere på norske fotballtribuner også i fremtiden er det viktig med en størst mulig bredde for å skape interesse for fotball. Det å ha fotballklubber i lokalmiljøet folk kan gamle seg rundt er utrolig viktig.
Albrechtsen etterlyser derfor det han kaller en realitetsorientering i debatten om norsk fotball.
– Norsk fotball trenger både topp og bredde. Uten en sterk bredde vil mye av rekruteringsgrunnlaget for toppen forsvinne. Videre vil den generelle fotballinteressen ute blant folk få seg en knekk. Foreldretrenere
Etter sin «studietur» til en rekke europeiske klubber og det islandske fotballforbundet trekker den tidligere RBK-treneren Per Joar Hansen frem foreldretrenere som noe særnorsk og lite optimalt. Det er en analyse Albrechtsen ikke uten videre deler.
– Tvet imot. Jeg vil faktisk snu på det og si at kompetente, pedagogiske og engasjerte foreldretrenere er en styrke for norsk fotball. Når det gjelder alderbestemt fotball er det vel så viktig å bygge trivsel, fellesskap og trygghet som det er å lære bort veggspill og finter. I så måte er foreldrene en unik ressurs.
Albrechtsen mener det krever at foreldrene har riktig kompetanse både med henhold til det fotballfaglighet og det rent pedagogiske
Kompetanse
– Vi må bort fra foreldretrenere som kun står på sidelinjen og roper på raske pasninger eller mer innsats. Vi trenger foreldretrenere som kan lære barn og ungdom å foreta de riktige valgene på banen med best mulig teknikk.
Albrechtsen mener allikevel at det er viktig at alle foreldretrenere får muligheten til å kurse seg i regi av både klubb og forbund.
– Strindheim jobber nå med å bli en såkalt kvalitetsklubb. Det vil si at vi hele tiden også vil ha fokus på utviklingsarbeidet blant foreldretrenerne. I tillegg til 2-3 trenerforum i året har man også muligheten til å delta på en rekke kurs. Vi har også en sportsplan som setter klare rammer til hvordan vi ønsker at de enkelte lag trener.