KLAR TIL Å TA I ET TAK: Asgeir Borgemoen opplevde at familien fikk god hjelp fra naboer og venner da hans egen far var syk av kreft.
KRAFTTAK I SKAUEN: Sjefen over alle sjefer ga tidligere kreft-rammede Inger Oline Lernes vårsola tilbake.
Tekst: Gunn-Berit Sæter
Foto: Hilde Wormdahl
– Å be om hjelp er vanskelig. Når pappa var syk, var det mye bedre at folk bare tok seg til rette og dro igjen, sier Asgeir Borgemoen. Nylig gjorde han selv ord til handling med motorsag og øks.
Det praktiske livet
Asgeir Borgemoen har vært i Trondheim i forbindelse med Kreftforeningens konsertturne Vinterlyd, og innsamlingsaksjonen Krafttak mot kreft. Kreftsaken er virkelighetsnær, da hans egen far døde av kreft i vinter. Det åpnet øynene for hvor praktisk livet er. Naboer kom med traktoren på tunet og måket snø for foreldrene hans. Uten å spørre, og uten å forvente takk. En annen spurte: «Hvor mange pizza vil dere ha?».
– Det var mye enklere å svare på enn å «si ifra når man trenger hjelp til noe», mener Asgeir. Han har en hypotese:
– Man stiller fremdeles opp for naboer på bygda og i andre kulturer. Det er i ferd med å forsvinne i byene og med de nye generasjonene.
Arbeidslaget fra Hverdagshjelpen: Asgeir Borgemoen, Benjamen Mo Parow og Ana Moudud er klare for å ta i et tak.
En selvfølgelighet å hjelpe
Ana Moudud (31) og Benjamen Mo Parow (21) er motsatsen til Asgeirs bekymring. Som frivillige i Kreftforeningens hjelpetjeneste Hverdagshjelpen, bidrar de med praktiske gjøremål hjemme hos kreftrammede i Trondheim kommune. 70 prosent av deres med-frivillige er under 30 år.
– Når man har det bra med seg selv, og er frisk, så er det en selvfølge å bruke tid og energi til å hjelpe andre, mener Benjamen. Asgeir har et annet perspektiv:
– Jeg mener at mennesker er grunnleggende bedagelige. Derfor er det så stas at noen gjør noe, og disse fortjener enda mer ros!
Dette er Benjamen og Anas første besøk som frivillige. De ønskes velkommen av Inger Oline Lernes og barnebarnet Teodor. Tidligere har Inger Oline vært den som har hjulpet andre, og felt sine egne trær med håndsag. Nå, etter å ha vært rammet av både brystkreft og hjernesvulst, er ikke kroppen det den en gang var. Derfor har Benjamen med både øks og motorsag, hjelm, vernebukser og hansker. Planen er å felle noen trær som skygger for vårsola. Og ta seg tid til å bli kjent over en kaffe-kopp.
Lykkelige skogarbeidere
Asgeir og Inger Oline finner tonen med det samme. Hagen fylles av latter, mens regndrivet øker. Asgeir kikker opp i skråningen. Den våte snøen vil nå han til knærne. Han ler litt av sitt eget arbeidsantrekk, og får lånt et par vintersko i riktig størrelse. Så går de til verks, Benjamen, Asgeir og Ana. Inger Oline er arbeidsleder.
– Kreftforeningen, de som får deg til å halte, fleiper Asgeir med et bredt glis, og poserer med motor-sagen uten verneutstyret på plass.
– Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle få prøve en motorsag på mitt første besøk som frivillig, ler Ana, som lærer det grunnleggende av Benjamen. Han smiler fra øre til øre:
– Å rydde skog er min største hobby! Regnet fosser ned, men jeg koser meg like mye. Opplevelsen av å lære noe nytt og å bli kjent med de andre, gjør et sterkt inntrykk på Ana:
– Jeg føler takknemlighet og ydmykhet ved å få bidra. En dyp opplevelse av mening.
Inger Oline Lernes har pekt seg ut noen trær som er til hinder for å nyte vårsola på verandaen. Endelig skal de bort!
Å gi og motta hjelp
Det er mange årsaker til at enkelte ignorerer hjelpetilbud.
– Å motta hjelp kan føles nedverdigende, beskriver Inger Oline.
Likevel, når hun så informasjonen om Hverdagshjelpen, ville hun melde seg på. Hensynet til pårørende var en sterk motivasjon:
– Ved å ta imot frivillige kan jeg slippe å be barna mine om hjelp hver gang vi møtes, sukker Inger Oline. Hun trenger hvile etter hver anstrengelse, og må ofte ta seg sammen. Hvert eneste besøk må planlegges, og å sette folk i arbeid medfører en frykt for ekstra-arbeid. Samtidig synes hun det er artig med besøk eller å bli invitert ut av huset. Det er godt at folk bryr seg. Hun oppfordrer andre til å ta til seg tilbudene som finnes:
– Man resignerer litt, og vil ikke være til bry, selv når man er syk. Men man må ta det innover seg når folk vil gjøre noe for å hjelpe.
Asgeir, på sin side, har klare råd til alle naboer, venner og frivillige som ønsker å bidra for andre:
– Ikke spør når det passer, for man orker egentlig aldri. Bare gjør det!
Og med det, faller enda et tre, og regnskyen må vike for vårsol på verandaen.
Asgeirs oppfordring rundt kaffebordet etter endt arbeidsøkt: –Ikke spør når det passer med hjelp, for man orker egentlig aldri. Bare gjør det! Ana, Inger Oline og Teodor er enig.
Fakta | Hverdagshjelpen:
Hverdagshjelpen er et tilbud for kreftrammede i Trondheim.
Frivillige kommer hjem til brukerne og hjelper til med
praktiske gjøremål i hjemmet.
Brukerne kan få opp til 6 besøk. Den samme frivillige kommer hver gang.
Ønsker du å benytte deg av Hverdagshjelpen, se her: kreftforeningen.no/hverdagshjelpen
Ønsker du å bli frivillig: frivillig.no
Ønsker du å gi praktisk hjelp til en venn. Gi et gavekort på praktisk hjelp! Se www.lameghjelpe.no
Ingenting å si på stemningen etter endt arbeidsøkt. Inger Oline ler hjertelig av Asgeirs vitser sammen med barnebarnet Teodor.